I 1997 startet kjemikeren Roy Hartvig Larsen og UiO-professor og overlege på Radiumhospitalet Øyvind Sverre Bruland å utvikle en ny type medisin for kreftpasienter med spredning til skjelettet.
Det ble starten på Algeta – en av de største suksessene innen farmasøytisk forskning og utvikling i Norge i nyere tid.
MedXplore har slått av en liten prat med Øyvind Bruland for å høre hans tanker om det å være seriegründer.
Algeta – milliardsuksessen
Da det internasjonale konsernet Bayer AS våren 2014 overtok Algeta, ble selskapet priset til 17,6 milliarder kroner. En fantastisk selskaputvikling på knappe 17 år. De to Algeta-gründerne fikk i 2014 UiOs innovasjonspris som anerkjennelse for den akademiske innovasjonen som ligger til grunn for den kommersielle suksessen.
– «Det som var unikt med Algeta var at vi forsket frem en radioaktiv isotop som både hadde høy stråleenergi og stor treffsikkerhet på prostatakreft med spredning til skjelett. Ved hjelp av isotopen utviklet vi medikamentet Alpharadin, som ødelegger kreftceller som har spredd seg til skjelettet uten å skade frisk benmarg. Bayer omdøpte Alpharadin til Xofigo som nå selgers over hele verden.
MedXplore laget en animasjonsfilm for Algeta til bruk overfor investorer og helsepersonell i Fase 1. Filmen viser Alpharadins virkemekanisme. Ved oppstart på Fase 2, hvor flere pasienter var til behandling, ble det laget en oppfølgingsfilm for helsepersonell i møte med pasienter.
«Siden kreft i skjelettet bygger anarkistisk bensubstans, trenger de mye kalsium. Det interessante var at kreften foretrakk vårt radium fremfor kroppens eget kalsium. Samtidig har radium kort halveringstiden, på elleve dager, noe som gjør at radioaktiviteten forsvinner fra pasientens kropp i løpet av en måned», sier Bruland.
Nordic Nanovector – fikk grønt lys for storskalatesting
I 2009 etablerte Øyvind Bruland og Roy Larsen et nytt selskap, Nordic Nanovector. Målet var å utvikle et medikament for behandling av lymfekreft. Ni år senere har selskapet en børsverdi på 3,1 milliarder (pr. 22.02.2018).
«Ved lymfekreft er teknologien litt mer komplisert og sammensatt. Her er det en definert blink på kreftcellens overflate som binder til seg strålingsmedikamentet. Vi valgte her en radioaktiv isotop som ikke sender ut alfa-, men beta-partikler (lutetium-177) koblet til et målsøkende antistoff. Beta-partikler anvendes fordi lymfekreft har en løsere vevsstruktur en skjelettspredning fra prostatakreft.
Vi bruker det samme prinsippet med injeksjon inn i blodet som med Algeta, og også her med en helt ny patenterbar teknologi», fortsetter Bruland.
Nanovector fikk i mai 2018 grønt lys for gjennomføring av sitt første pasientstudie, kalt «Paradigme». Oppstart blir i over 20 land hvor det nye medikament Betalutin nå skal prøves ut på pasienter med lymfekreft.
Det tyske selskapet Bayer arbeider med et konkurrerende produkt, men Betalutin har den fordel at den kun krever én behandling, og så kan pasienten reise hjem. Det er en sterk konkurransefordel at pasienter slipper flere runder med sykehusbehandling.
Oncoinvent med snarlig klinisk oppstart
I 2010 etablerte Øyvind Bruland og Roy Larsen sitt tredje bioteknologiselskap, Oncoinvent. Fortsatt står radioaktivitet og kreftbehandling sentralt, men denne gangen er behandlingen rettet mot pasienter med eggstokkreft og spredning til bukhulen.
Vanlig behandlingen av eggstokkreft i dag er kirurgisk fjerning av eggstokkene og deretter cellegift. Men mange av pasientene får tilbakefall med synlige metastaser i bukhinnen og dødeligheten er høy.
«Vår behandling går ut på å injisere et radioterapeutisk produkt direkte i bukhulen dagen etter at alle de synlige metastaser er kirurgisk fjernet. Nok en gang er det radium som er grunnstoffet, men en annen isotop spesielt egnet for dette formålet; Radium-224.
Radium limer seg selv inn i og på overflaten av små karbonatpartikler som brytes gradvis ned til kjente stoffer i kroppen. Slik sett sendes det ut alfastråler med så kort rekkevidde at tarmen ikke skades, men kraftig nok til at kreftcellene som ligger i bukhinnen vil drepes», sier Bruland.
Legemiddelet har fått navnet Radspherin.
Oppstart av Fase 1 studie
«Nå er dette prinsippet prøvd ut i flere modellforsøk med ovarikreftceller fra mennesker som vokser i immunsvekkede mus og med gode resultat. Ved årsskiftet forventer vi oppstart hos pasienter i en såkalt Fase 1 studie. Da vil også ca. 15 pasienter delta fra Universitetssykehuset i Leuven, Belgia og ved Radiumhospitalet for primært å dokumentere at metoden har så få bivirkninger som vi forventer; også hos pasienter.
Vi skal også studere om vi får nok effekt slik at færre av pasientene får tilbakefall av sin kreftsykdom. Det vil ta litt tid, fordi vi må følge pasientene i forskjellige dose-grupper. I en slik tidlig utprøving vil vi også være fornøyd med om vi kun forlenger tiden det tar før sykdommen kommer tilbake, men da forutsatt at den gir lite bivirkninger hos pasientene», sier Bruland.
Å forstå det ingen andre har forstått
«Som kliniker er jeg hele tiden opptatt av å finne nye behandlingsformer som kan hjelpe pasienter innen kreft. Min erfaring er at det ofte krever at en tenker mot strømmen, ikke med strømmen. Du ser det mange andre har sett, samtidig som du forstår det ingen andre har forstått. Slik fortoner det seg i hvert fall i etterkant – om og når man eventuelt har lykkes i å utvikle sin forskningside.
Tenker du likt som alle andre er det umulig å patentere teknologien og vanskelig å reise kapital. Jeg tar meg selv i ofte å tenke motsatt av mine kolleger innen kreftbehandling.
Takket være samarbeidet med kjernekjemiker Roy Larsen er jeg med på disse spennende «reisene» og det klekkes stadig ut nye ideer», avslutter Øyvind Bruland.