Oslo Cancer Cluster vekker internasjonal oppmerksomhet rundt sine mange innovative medisinske selskap og sitt unike økosystem. Daglig leder Ketil F. Widerberg tror Norge er i en særstilling når det gjelder å utvikle presisjonsmedisin, særlig innen kreftbehandling.
Årlig rammes over 14 millioner mennesker av kreft, og over 8 millioner dør av sykdommen. I Norge har vi Oslo Cancer Cluster som får stor oppmerksomhet for sine medisinske nyvinninger, særlig innen kreftbehandling.
Vi har intervjuet daglig leder Ketil F. Widerberg for å høre hvorfor Norge klarer å gjøre seg bemerket innen et så krevende felt som kreftmedisiner, og hva som gjør at klyngen får slik oppmerksomhet.
Norske forskere tidlig ute
– «Norge har fått internasjonal oppmerksomhet og kapital til flere av sine bio-tech selskap. Algeta er kanskje den mest kjente, som ble kjøpt opp av Bayer for over 17 milliarder kroner i 2016. Flere andre oppstartselskap har fått inn internasjonale investorer i sin aksjonærlister.
– En av årsakene er at Norge over år har bygd opp en betydelig medisinsk kompetanse i forskning rundt hvordan immunsystemet kunne behandle kreft. Dette startet allerede tilbake på 70 og 80-tallet, hvor slik forskning internasjonalt ble sett på som litt spesielt og aparte.
– Slik er det ikke lenger. Nå forskes det innen immunterapi over hele verden. Norge har i mellomtiden fokusert på sitt fortrinn og ligger langt fremme internasjonalt. Det gjelder særlig innen deler av immunterapi f.eks. vaksineteknologi og celleterapi», fortsetter Widerberg.
Unikt økosystem
– «OCC fikk allerede i 2007 status som Norwegian Centres of Expertise, NCE. Det innebar støtte fra Forskningsrådet, SIVA og Innovasjon Norge til å samle og bygge opp en innovasjonspark og et økosystemet innen dette feltet, noe som har vært helt avgjørende for oss.
– Nå har vi samlet 90 bedrifter og organisasjoner i klyngen og 35 her i innovasjonsparken. Det utgjør en kritisk masse, både av fagfolk på forskningsiden, store og små selskap, investorer, konsulenter og videregående skole. Vi har eksempel på firmaer med 3-4 ansatte, som i en oppstartfase selv mener de aldri hadde klart å få ansatt den neste personen, hvis de ikke hadde vært del av et slikt internasjonalt fagmiljø.
– Nylig hadde vi et besøk fra Boston, hvor de innrømmet at de ikke hadde sett et så omfattende økosystem i et innovasjonsmiljø. For de var det helt unikt», fremhever Widerberg.
Presisjonsmedisin kommer
– «I dag er det stor fokus på presisjonsmedisin. Årsaken er at selv om moderne medisiner er effektive virker de ofte kun på 4-5 av en gruppe på 10 pasienter. Det innebærer at behandling må skreddersys mindre og mindre grupper av pasienter. Presisjonsmedisin åpner for å tilpasse behandlingen til hver person.
Kan spare milliarder
– Utvikling av nye medisiner blir stadig mer kostbar, og tar lengre tid. Dette har blant annet sammenheng med offentlige krav for å få godkjenning. Tradisjonelt skjer den kliniske forskningen i tre trinn: Fase en hvort det testes om medisinen er trygg, Fase to hvor en finner riktig dose som gir best effekt og minst bivirkninger, og Fase tre hvor tester på en større gruppe pasienter. Siste fase koster ofte over hundre millioner, og tar gjerne flere år å gjennomføre.
– Med presisjonsmedisin blir det færre pasienter i hver gruppe som behandles. Dermed blir også relevansen av tradisjonelle Fase tre studier mindre og vanskeligere å gjennomføre.
– Hvis vi derimot benytter offentlige helsedata i siste fase blir det mulig å gi pasienter behandling allerede etter Fase to, og samtidig sikre at medisinen foreskrives der den har effekt i befolkningen. Slik kan det være mulig å lansere legemidler 3-4 år tidligere, og samtidig spare millioner, kanskje milliarder, ved å gjøre Fase tre studier overflødige», poengterer Widerberg.
Norge og Norden i en særstilling
– «Her har Norge, og Norden, med personnummer, offentlig helsesystem, og kreftregistre tilbake til 50-årene, en helt unik mulighet til å bidra i denne utviklingen. Omfattende helsedata om befolkning blir viktig for å analysere og bestemme pasientgrupper som medisinen passer for.
– Vi ønsker å bygge opp et miljø i Norge for å gjøre det attraktiv for flere internasjonale selskap å lokalisere sin satsing på presisjonsmedisin til Norge. Alt ligger til rette for at Norge kan komme i en særstilling innen dette feltet i årene fremover», oppsummerer daglig leder Ketil F. Widerberg i Oslo Cancer Cluster.